20.01.2018

Litt nytt fra oss.

En lei forkjølelse har satt meg ut i 3,5 uke nå. Heldigvis begynner formen å komme seg, selv om jeg ikke er helt i hundre enda. Jeg har i hvert fall vært på jobb den siste uka og jeg orker å gå to turer med hundene, hver dag. Turene er ikke så lange enda, men de kommer seg. Ellers er det veldig herlig med skikkelig vinter hjemme på Jar, og jeg koser meg hele tida

Jeg holder ikke noen kurs nå, hverken v. Bærum Hundeskole (som er min hundeskole i Bærum) eller på Nesbyen Hundeskole. Det blir noen privattimer innimellom, og det er timer som jeg liker veldig godt.

Det er godt å være flere dager sammenhengende hjemme på Jar og ikke bare «være innom», fyke rundt og gjøre husarbeid og å jobbe på kontoret. Det er blitt noen turer på hundene og meg. Vi har gått turer i Maridalen, i Sandvika, rundt på CC-Vest, på Haslum Kirkegård, på Nadderud, på Bekkestua og rundt omkring i nabolaget på Jar. Det blir faktisk litt mental trening på Pia og Ebbie av dette, for vi går for det meste turer i skogen alene. På disse turene, møter vi hunder og unger, syklende (ja, og det selv om det er vinter) og joggere, det er mye å «lese» og mye å forholde seg til.

Vi går ikke bare på tur, vi trener litt også. Jeg trener f.eks. litt på hver tur og hjemme i hagen. Det går i triks, apportering, lek, innkalling og å belønne det hundene finner på frivillig (shaping, kalles det). Det kan f.eks. være at de dytter snuta si på foten min, at de tråkker med en pote på skoen min og mange andre ting. Det gjør at hundene bruker hodene sine, og at de kan være med og påvirke egen trening. På denne måten slipper jeg å planlegge treningen så nøye, også Jeg jobber også med begge jentene samtidig. Da skal de f.eks. stå foran meg, rygge ved siden av hverandre, snurre samtidig og bukke. Alle øvelsene skal gjøres likt og belønningen kommer til slutt i kjeden.

Nå er det masse snø på Jar og det er sååå deilig. Da er det ekstra godt å være hjemme. Jeg har måttet tråkke opp små veier i snøen i «hundehagen», for hundene kom faktisk ikke frem pga. all snøen. Her er det fint å legge ut godbitsøk for hundene.

Ellers koser Fanterampen seg så mye som mulig sammen med datteren min Martine og hennes samboer, David. Han bor der for det meste og så er han sammen med jentene og meg, når de har lange dager på jobb eller når de skal reise bort. Fant blir tatt veldig godt vare på av dem Rampen vår går turer, koser seg med god mat, sover godt, er med på handleturer og trening (da koser han seg i bilen), han leker, tuller og tøyser. Jeg er veldig takknemlig for at de gir han slikt et utrolig godt liv. Vesle vårt. Tenk, han ble 12 år for 2,5 mnd. siden. Hvem skulle vel ha trodd at denne vesle gutten skulle få et så godt og langt liv. For de som ikke kjenner Rampen vår, skal vite at han har slitt endel med redsler, vokting, myyyye jaktinstinkt (cockeren er jo en jakthund) som har virket som en veldig stor stress-faktor, konsentrasjon og flere andre ting. Jeg vet mye om det å ha en såkalt «problemhund» og å tilrettelegge for trening og en god hverdag. Det har vært utrolig mye trening, prøving og feiling, planlegging og tanker om hva som er best for Fant. Det har selvsagt vært mye glede og latter også, og Fant sin velferd og livsglede har alltid vært i fokus for hele familien.

Her ligger Fanterampen og sover hos David og Martine. Det er godt å se at han klarer å slappe så godt av. Det gjør godt for en gammel og sliten kropp

Pia og Ebbie har det også bra. Her koser de seg sammen i sofaen, lørdag ettermiddag.

Vi har ikke gått formiddagstur i dag, lørdag, men jeg tror at jentene synes at har vært helt greit. Det blir nok en liten kveldstur i nabolaget og et godbitsøk i hagen utpå kvelden.

Riktig god helg til dere alle.