Instruktør for Hundetrenerutdannelsen på Rudshøgda.

10.09.2018

Det er blitt mye «hund», kurskvelder, sporkurs, planlegging og reising de siste tre ukene. En kurskveld krever 2 -3 timers planlegging, selv om jeg har holdt kurs i mange, mange år. Ingen kurs er nemlig like og jeg kan ikke bruke samme kursopplegg på de samme kursene. Sporkurset er nok et unntak, og der kan jeg kjøre det samme kursopplegget fra kurs til kurs.

Jeg kom hjem til Jar fredag ettermiddag, etter å ha holdt valpekurs og sporkurs på Nes. Jeg brukte kvelden til å gå gjennom kursopplegget for lørdagens kurs. Jeg ville kjøre det samme opplegget som sist lørdag, som jeg holdt for elevene ved Innlandet Hundesenter avd. Skedsmo. Jeg hadde forbedret opplegget litt, utifra de erfaringene som jeg gjorde da, og jeg følte meg veldig godt forberedt. Det er veldig viktig for meg å være godt forberedt, for da er jeg avslappet og kan gi det beste av meg selv. Da er det også utrolig morsomt å stå foran en gruppe og prate om hund og trening. Jeg har ansvaret for den praktiske biten ved hundetrenerutdannelsen og denne lørdagen jobbet vi med det som jeg kaller «innlæringsveien».

Litt slik "opp - ned"bilde. Ikke helt da, men....
Litt slik "opp - ned"bilde. Ikke helt da, men....

Lørdag reiste jeg fra Jar kl 07.30 etter å ha gått tur med jentene først. Denne lørdagen skulle jeg til Rudshøgda, en to timers kjøretur fra Jar. Det sprutregna den første timen som jeg kjørte og jeg trodde ærlig talt at jeg måtte gjøre vendereis. Været ble heldigvis bedre den siste timen, og jeg kom frem i god tid.

Regnet kom til Rudshøgda ved 11 tida. Vi fikk heldigvis trent litt ute allikevel, så det gikk greit. Dagen ble mest brukt inne til gruppearbeid og diskusjoner, og det var god stemning blandt de 15 deltagerne.

Jeg er ikke så glad i å sitte på et kateter foran hele klassen, derfor blir pulten min kun et sted hvor jeg legger tingene mine.

Jeg pleier å gå rundt i klassen og kanskje sette meg sammen med elevene, når jeg underviser. Det liker jeg aller best.

Jeg fikk utrolig mange gode tilbakemeldinger, da kurset var slutt. Det er jo hyggelig å høre og jeg kjente at jeg rødmet litt av glede. Jeg fikk høre at jeg var inspirerende å høre på, jeg var strukturert, jeg «kunne» det som jeg pratet om, jeg var imøtekommende, jeg var sprudlende og glad når jeg underviste, de likte metodene som jeg jobber etter og de fikk lyst til å gå ut og trene med hundene sine etterpå. Det gleder et instruktør-hjerte

Søndag slappet vi bare av hjemme på Jar. Det ble ikke gjort så mye, men vi gikk en liten tur på Nadderud. Jeg trengte virkelig denne fridagen nå. Det har vært noen travel uker for hundene og meg. Jeg har jobbet på kontoret/butikken og da har jeg vært hjemme på Jar. Jeg har holdt helgekurs og «vanlige» kurs, på Nes, Lillestrøm og på Rudshøgda, og da ble det litt kjøring og pendling på meg.

Uka som kommer skal jeg holde kurs tre kvelder på Nes. Neste uke roer det seg litt. Da blir det bare to kurs pr. uke, frem til jeg avslutter kurshøsten den 25. oktober. Ja, jeg har jo igjen tre onsdager v. Innlandet Hundesenter sin hundetrenerutdannelse (dagtid) på Skedsmo da, men de regner jeg liksom ikke med.

Jentene og jeg har altså kost oss ute i hagen i dag. Høsten er verdens beste årstid, og sommerblomstene mine er veldig fine ennå.

Mandag skal jeg på arbeid noen timer, før jeg reiser til Nes igjen. Det blir to valpekurs på Låplassen og et sporkurs i Ljøtelende denne uka. Det er tredje og siste kurskveld på sporkurset og jeg har hatt en utrolig flott gjeng på kurs. Det har vært fremgang på hunder og eiere og vi har ledd og kost oss kjempemasse. 

Jeg ble så rørt av en ekvipasje at jeg nesten begynte å gråte. Eller nesten, det ble faktisk felt noen tårer uten at noen av deltagerne så det. Det er bare helt utrolig flott å se, når hund og eier virkelig får det til å stemme. Det er det som gjør det så flott og belønnende å være instruktør.