Mandag

23.07.2018

Etter en natt med nesten ingen søvn, er jeg trøtt, sliten og jeg har vondt i hodet. Denne varmen er heller ikke god for meg. Jeg har nå pakket meg ut av Solbu, for Karoline kommer dit med ei venninde, Frode og ungene hans. De skal være på Solbu ei ukes tid. 

Hvorfor lite søvn i natt? Jo, et stakkars lam sprang frem og tilbake på veien og i skogen rundt hytta, fordi den hadde kommet bort fra mamma`n sin. Det er slike ting som gjør så utrolig vondt i hjertet mitt og jeg blir så lei meg. Jeg sov selvsagt ikke, lå bare og hørte på lammet som ropte og ropte så fortvilet. Jeg lå med lydbok på øret, tok igjen vinduet, satt på oppvaskmaskina (!) for at den skulle lage litt lyd, men jeg hørte lammet allikevel. Kl. 10.00 kom endelig mamma`n gående med de to andre lammene sine. Lammet "mitt" sprang i full fart mot de andre og da gråt jeg som bare det. Det ble heldigvis en lykkelig slutt.

I går kveld gikk det ei søye og ropte etter lammet sitt. Det var heller ikke noe godt å høre på. Da gikk jeg inn og tok igjen døra etter meg. Jeg håper at mamma`n fant lammet sitt.

Slike opplevelser gjør så utrolig vondt. Jeg skulle ønske at bonden hadde mere kontroll med dyra sine, slik at slike episoder ikke skjedde. Det er så innmari "enkelt" å bare slippe dem ut og så må de klare seg på egen hånd.

Biler tuter og kjører i hundre forbi sauene på veien. Søyene og lammene spretter avgårde og springer gatelangs med biler etter seg. I fjor så jeg et dødt lam som lå i vegkanten, ei død søye som lå slengt bak en stein og ei søye som lå forsvarsløs på ryggen. Det er ikke godt å oppleve for meg. For ikke å snakke om dyrene som det her er snakk om.